Måløy Musikklag i etterkrigstiden

Advarsel, åpne i et nytt vindu. PDFSkriv ut

Krigen førte til et opphold i aktiviteten i Måløy Musikklag, men 9. mars 1945 ble det på et møte i Andreas Iversens skomakerverksted bestemt å komme i gang igjen. Det ble også vedtatt å ha en utlodning for å betale tilbake lånet i banken. Laget fikk inn kr 846,63 netto og kunne dermed betale gjelden og samtidig få en del penger i kassen.

Som nytt øvingslokale fikk laget leie galleriet i Losjen to ganger i uken. Første musikkøvelse ble holdt 12. mars 1945. ”Embouchuren” på de første øvelsene var heller dårlig, men etter hvert kom det seg, og korpset var snart oppe på det gamle nivået. I denne perioden ble det bestemt å ta inn en del nye aspiranter, da mange av de gamle medlemmene var reist fra stedet. Kjell Midthjell og Rasmus Reed påtok seg opplæringen av aspirantene.

Før 17. mai 1945 var det en hektisk øvingstid. Det var den første 17. mai etter krigen, og dagen skulle feires på en skikkelig måte. 16. mai ble det en stor dag for Måløy Musikklag. 3 norske marinebåter og to engelske under norsk kommando kom til Måløy, og korpset ble bedt om å spille ved ankomsten. Etter ”Ja, vi elsker”, og ”Gud signe vårt dyre fedreland”, fikk musikerne komme om bord i båten og se seg om. Også den 30. mai møtte korpset opp, denne gang for å motta ”tysklandsfanger” Utover sommeren 1945 deltok laget i flere tilstelninger – bl.a. Jonsokfest og tur til Oldeide. Korpset ble vist stor interesse der det var med, og kritikken var god.

5. september 1945 fant den første generalforsamlingen etter krigen sted. Der ble det vedtatt å forandre første del av § 7 i lagets lover. Før lød det slik: ”Styret består av formann og 2 styremedlemmer, samt 2 varamenn”. Nå skulle det være: ”Styret består av formann, nestformann og kasserer, samt to varamenn.”

Også i 1946 var aktiviteten i laget jevnt god. Kvaliteten var stigende og interessen for musikklaget var god. De spilte på de vanlige tilstelningene som julekonsert, 1. mai fest, 17. mai og Sankthansaften.

I 1947 ble det for første gang etter krigen arrangert musikkstevne i Nordfjord Musikklag. Stevnet var på Sandane. Måløy Musikklag var med dette med på stevne for andre gang som medlem i Nordfjord Musikklag.

Kvinneforeningen anno 1979


Måløy Musikklags Kvinneforening ble etablert av konene til en del av medlemmene i Måløy Musikklag i 1947 og har vært til stor hjelp for laget. Når korpset skulle ha en tilstelning, var det svært ofte Kvinneforeningen som stelte i stand, laget mat og kaffe og ”koste det til”. Kvinneforeningen har også vært en god støttespiller når det gjelder økonomien i laget. De har arrangert marknader og lynlotterier, avviklet sin årlige basar i Basarlokalet i Gate 1, og alt har gått til korpset. Det er ikke få gavesjekker på flere tusen kroner som har vært gitt til korpset opp gjennom årene.

Økonomien i denne perioden var bra, og det ble bestemt å kjøpe inn nye instrumenter: 2 klarinetter, 1 kornett, 1 trompet, 2 alter, 2 tenorer, 1 baryton, 1 bass, en piccolo, 1 langfløyte og 1 triangel. Kostnaden for dette innkjøpet var kr 6.170,-.
I 1948, 27. – 29. juni, deltok Måløy Musikklag for første gang på et landsstevne. Dette ble holdt i Bergen og ble en stor opplevelse for de 15 måløyværingene som var med. Medlemmene høstet rike erfaringer som kom godt med i det videre arbeidet i musikklaget.

På Generalforsamlingen søndag 29. august 1948 fikk følgende nye medlemmer stemmerett:
Svein Verlo, Arvid Sætren, Reidar Andal, Petter Fagerlid, Edvard Vedvik, Jon Jægersen, John Flo og Gunnar Tennebø. Alle disse hadde begynt i korpset i 1947. Sigurd Vedvik hadde begynt allerede i 1945.
På denne generalforsamlingen ble § 7 i lovene igjen forandret. Nå lød det slik: ”Styret består av av: formann, sekretær og kasserer. Det velges to varamenn til styret. Styret velges for ett år ad gangen. Ethvert medlem er forpliktet til å motta valg til styret, men kan unnslå sig herfra så lang tid han har fungert. Formannen pålegges å føre protokollen.”
Medlemskontingenten ble forhøyet til kr 3,- pr. år (fra 1945 – 1948 var kontingenten kr 0,50 pr. år.

Året etter, i 1949, fikk laget sine første uniformer, blå jakke og grå bukse med striper. Disse ble første gang brukt 1. mai, da korpset som vanlig marsjerte og spilte i gatene.
På øvelsen den 17. mars det året ble det fremlagt en regning på instrumenter som Mathias Årdal hadde funnet. Den var datert 1906, og med bakgrunn i dette ble stiftelsesåret endret fra 1904 til 1906.

Den fatale kvitteringen

I 1949 var Måløy Musikklag med på sitt første stevne i Møre og Romsdal krets av Amatørkorps sitt stevne. Det ble avviklet i Molde og Måløy Musikklag reiste 10. juni med M/S Eystein nordover.
25 musikanter og 15 damer var med på denne turen.

I november 1949 fikk laget besøk av forhenværende musikkløytnant Berge fra Bergen. Dette skjedde i samarbeid med Nordfjord Musikklag, og det ble et svært lærerikt kurs for medlemmene i korpset. Kvaliteten kom seg betraktelig i tiden etterpå.

1950 ble et hektisk år for korpset. Det deltok i mange tilstelninger og arrangerte også dans med god oppslutning. Ellers deltok laget i Nordfjord Musikklag sitt stevne i Stryn og Møre og Romsdal krets sitt stevne på Åndalsnes.
På Jonsokaften i 1950 hadde Guttemusikken sin første opptreden. De spilte på Moldøen med Musikkløytnant Berge som dirigent og hadde ”Guttene kommer” som fellesnummer med Måløy Musikklag.

1950 markerte starten på sammenhengende periode helt til i dag, med avvikling av ”Nissefest”. Forslaget om en slik førjulsfest for barn og voksne kom fra Karl Sørensen, og han ble også komitéformann for det første arrangementet som ble avviklet 11. desember 1950. Arrangementet ble avviklet i ”Turnhallen” og ble ledet av Kr. H. Berentzen. Omtalen i Fjordenes Tidende etterpå var positiv og det ble bestemt at Nissefest skulle bli en årviss tradisjon.

På et medlemsmøte 11.03.1951 ble det enstemmig vedtatt at en skulle delta på 3 stevner dette året: Landsstevne i Oslo 29. juni – 1. juli, stevnet til Nordfjord Musikklag på Nordfjordeid 16. og 17. juni og Møre og Romsdal krets sitt stevne i Ålesund 9. og 10 juni. På et medlemsmøte den 07.03 hadde det blitt bestemt at laget skulle yte et tilskudd på kr 3.500  til årets stevner.

Turen til Oslo hadde følgende finansieringsplan:
Leie av 38 seters buss         kr 2.305,-
Ventetid                            ”     364,-
Påmelding og forpleining      ”  1.368,-
Til sammen                        kr 4.037,-
Medlemmer betaler kr 36     kr 1.368,-
Musikklaget betaler             kr 2.669,-

Det ble, etter en lang diskusjon, bestemt at medlemmene skulle betale kr 50,- hver, mens damene som skulle være med skulle betale kr 36,- Andreas Iversen var reiseleder på turen til Oslo som startet med buss fra Måløy torsdag 28. juni og med retur fra Oslo tirsdag 3. juli kl 2100.

17. mai 1951 var Guttemusikken med Kalle Sørensen som dirigent med for første gang. De stilte med luer som Måløy Musikklag hadde bevilget penger til.
På årsmøtet 15. september 1951 ble det vedtatt å utvide styret til 5 medlemmer + 2 varamenn.

På et styremøte 10. oktober 1951 ble det besluttet at laget skulle ta på seg arrangementet av stevnet for Møre og Romsdal krets i Måløy i 1952. Dette stevnet ble avviklet 7. - 8. juni 1952 . Stevnet ble vellykket, og på et møte 14. juli ble regnskapet for stevnet  avsluttet med et overskudd på kr 213,88,-

Torsdag 16. oktober ble det avviklet et møte mellom Skram Skole v/bestyrer A. Kragseth og Måløy Musikklag v/Karl Sørensen, Rasmus Reed og Petter Fagerlid.
Der kom en fram til følgende avtale:
Det startes et Skram Skoles Guttemusikkorps. Måløy Musikklag overdrar vederlagsfritt 2 ess-kornetter, 3 b-kornetter, 2 ess-althorn, 1 b-basun, 2 b-tenorer, 1 ess-helikon, 1 ess-klarinett, 1 stortromme, 1 skarptromme og en del noter.

1.november 1952 gikk laget til innkjøp av en båndopptager. Den første innspillingen ble gjort søndag 2. november av ”The Middy” og ”Land of Hope and Glory”.
På Årsfesten 29. november 1952 ble det delt ut pokaler for minst 15 års medlemskap i laget til: Rasmus Reed, Oskar Stokkenes, Emil Stokkenes, Kristian Stokkenes, Arthur Kvalheim, Martin Nore, Andreas Iversen, Ole Færestrand og Abraham Skram.

Måløy Musikklag anno 1952


Den 19. februar 1953 ble æresmedlem i Måløy Musikklag, Kristian H. Berentzen, begravd. Måløy Musikklag spilte ”Den store hvite flokk” under begravelsen.
På Generalforsamlingen dette året ble det besluttet at laget skulle skaffe seg fane. Bjørn Myklebust ble valgt inn i styret, bare 4 dager etter at han ble tatt opp som fast medlem i korpset. En hadde hatt 3 musikkøvelser pr. uke, men dette ble nå redusert til to ganger pr. uke, torsdag og søndag.

I 1954 ble Musikkstevnet til Nordfjord Musikklag holdt på Sandane. Møre og Romsdal krets av Amatørmusikkorps' stevne var i Molde. Begge stevnene ble ganske vellykket for Måløy Musikklag.
Dette året byttet laget øvingslokale. Det nye lokalet ble i Heimevernshuset på Sæternes.

15. til 23. november hadde laget klarinettisten Leif Kristoffersen som instruktør. Trass i denne inspirasjonen dabbet aktiviteten i laget av utover vinteren. Noe av skylden for dette var nok den hektiske aktiviteten med sildefisket.
Den 1. mai 1955 opptrådte Måløy Musikklag i sine nye grønne uniformer. De ble for spøk kalt ”De grønne djevler.”
I august samme året ble hele musikklaget invitert i bryllup til Kjellaug og Gunnar Tennebø.

I de følgende årene skjedde det svært lite nytt. Laget deltok i de vanlige arrangementene og Nissefest ble avviklet på tradisjonell måte.

I 1958 ble Musikkutvalget i Måløy Musikklag opprettet. Utvalget hadde til oppgave å ta seg av korpsets musikalske drift (valg av musikk, forslag til kjøp av instrumenter o.s.v.).

I 1961 ble det bestemt å bygge ut Måløy Musikklag. Målet var å få 60 medlemmer. Det viste seg at dette var å ta seg vann over hodet, og selv om en del rekruttering skjedde, så stod det ikke i forhold til planene. Det ble dette året lagt fram forslag om å bygge et ”Sangens og Musikkens Hus” i Måløy. Da det kom fram at et slikt bygg ville koste omtrent en million kroner, ble planene droppet. Det ble istedenfor planlagt å bygge en musikkpaviljong, men heller ikke dette ble det noe av.

I 1962 foretok Måløy Musikklag, foruten de vanlige arrangementene, en propagandatur til Leikanger og Selje. En slik tur kan ha stor betydning i bygder der musikklaget har ligget nede – slik som på Leikanger. Bygdene får oppleve betydningen av å ha et musikkorps, og vil kanskje prøve å få startet opp et korps selv. Dette skjedde på Leikanger.

I sesongen 1963/64 var frammøtet svært godt. Antall øvelser var det største på flere år. Laget tok inn 11 aspiranter, av disse 8 jenter, så nå var ikke Måløy Musikklag en institusjon bare for menn lenger.
Nissefesten 1963 samlet fullt hus i Turnhallen og Julekonserten ble holdt 15. desember for full kirke. Årsfesten ble holdt på Hagens Hotell i desember.
Så ble det en roligere periode fram til Kvinneforeningens årlige basar i mars. Musikkstevnet for Nordfjord ble avviklet i Måløy. Det var et vellykket stevne selv om været på søndag ødela noe av stemningen.

Etter et forslag fra Gustav Ueland ble det på Generalforsamlingen 1964 bestemt at en skulle etablere en støtteforening av passive medlemmer. Denne skulle kalles Måløy Musikklags Venner. De passive medlemmene betaler en medlemskontingent for året, og så skal korpset arrangere en konsert for medlemmene en gang for året. Jan Myrestrand tegnet medlemsbevis og hver korpsmedlem fikk i oppdrag å tegne 10 medlemer. Selv om ikke alle greidde dette, kom en opp i 121 medlemmer i 1965.
På musikkøvelsen 28. februar 1965 ble det vedtatt at Måløy Musikklag skulle gå til innkjøp av nye uniformer: Blå jakke og grå bukser, eller skjørt til jentene, og luer.

Musikkens venner på Ungdomsskolen - trolig 1990.

I mai 1966 ble den første tilstelningen for Måløy Musikklags venner avviklet på Fylkesyrkesskolen på Sæterneset, og en hadde inntrykk av at de passive medlemmene satte pris på arrangementet. Stevnet dette året var på Sandane.
I august deltok Måløy Musikklag under avdukingen av minnesmerket over kaptein Martin Linge som falt under Måløyraidet i 1941.

8. juni i 1967 ble holdt 60 års jubileumskonsert i Turnhallen, vel et halvår forsinket. Dette var den siste sesongen med Gunnstein Oppedal som dirigent. Han hadde, uten formell dirigentutdanning, dirigert korpset siden sesongen 1962/63, og hadde gjort det på en utmerket måte. Nå følte han at det var på tide å gi seg som dirigent og heller gå over i de spillende sine rekker. Harald Oppedal var det som nå tok over dirigentstokken. Laget byttet også øvingslokale denne sesongen – til Vågsøy Ungdomsskole.

På årsmøtet til Norges Musikkorps Forbund i 1967 ble Gustav Ueland fra Måløy Musikklag valgt til formann. Dette var utvilsomt en fjær i hatten både for Gustav Ueland og Måløy Musikklag.

I de følgende 4-5 årene gikk det litt opp og ned med Måløy Musikklag. I 1970 var fremmøtet på øvelsene så dårlig at de som skulket unna øvelsene, fikk beskjed om å stille opp på øvingene eller slutte. Dette bedret litt på frammøtet, og en greidde også å avvikle et vellykket musikkstevne i Måløy i 1970. Det ble også satset på innkjøp av nye instrumenter. Det ble kjøpt 4 saksofoner, 2 tubaer og et slagverk.

Nissefesten var etter hvert blitt dårligere, og på årsmøtet i 1970 ble det reist spørsmål om laget fremdeles skulle arrangere nissefester. Det ble nedsatt en komite som skulle komme med forslag til program for nissefesten i 1970. det ble bestemt at en skulle prøve å engasjere en kjen TV-personlighet, og valget falt på Helge Sverre Nesheim. Han sa ja, og Nissefesten 1970 ble en knallsuksess. Det ble derfor bestemt at en skulle fortsette å arrangere nissefesten på denne måten, og i tillegg til reprise med Helge Sverre Nesheim, hadde en også inne personligheter som Kirsten Langboe, og Ingebrigt Davik. Selv om dette var vellykkede nissefester, var det ikke tvil om at kostnadene med å få hit disse kjendisene, gikk ut over nettoen på arrangementene, og etter hvert bestemte laget seg for å gå tilbake til den gamle løsningen, der vi stod for hele programmet selv.

I 1972 arrangerte Norges Musikkorps Forbund en landsomfattende konkurranse for landets amatørkorps. Det ble konkurrert i 4 divisjoner, og etter mye diskusjon i korpset ble det besluttet at vi skulle delta og stille i 3. divisjon. Vår dirigent, Harald Oppedal mente at det ville bli et løft og en inspirasjon for korpset å delta i en slik konkurranse. Dermed startet øvingene på pliktnummeret ”Maries Wedding” av T. Ford og det selvvalgte nummeret ”Rhapsody on Negro Spirituals”. Uttakingskonkurransen fant sted i Ålesund 12. mars. Nervene var på høykant, men MM passerte nåløyet og gikk videre til semifinalen som skulle avvikles i Bergen 26. november. På grunn av en del komplikasjoner i Bergen krets, fikk Måløy Musikklag anledning til å spille semifinalen hjemme i Måløy. Dommer her var selveste Trevor J. Ford, og med sitt gemyttlige vesen virket han beroligende på en svært så nervøs gjeng av musikere. Kort tid etter spillingen kom dommerens vurdering. Vi fikk 89 poeng, og det var klart at vi var kommet oss til finalen.

Etterjulsvinteren kom til å stå i finalens tegn. Den 13. mai 1973 gikk den av stabelen i Marienlyst skoles aula i Oslo. Uten rutine fra slike finaler, var det ikke rart at medlemmene var nervøse. Dette kom vel til uttrykk når vi spilte, men vi kom likevel bra fra det. Vi fikk 83 poeng og 3. plass i 3. divisjon, og med den poengsummen også 2. ærespris. Mye av æren for denne gode prestasjonen må tilskrives vår dirigent Harald Oppedal, som hadde inspirert oss gjennom den intense øvingsperioden og var roen selv under selve konkurransen. Denne konkurransen var en stor inspirasjon for Måløy Musikklag, og det er ikke tvil om at kvaliteten hevet seg betraktelig på hele repertoaret.

Måløy Musikklag m. fl. under ledelse av Harald Oppedal

Hjemreisen med buss ble noe dramatisk, med snøstorm på Gaularfjellet. I tre og en halv time ble vi stående fast og måtte trekkes gjennom snøfonnene av en snøfreser. En del timer forsinket kom likevel medlemmene seg på arbeidet i Måløy utpå mandag formiddag.
Musikkstevnet for Nordfjord ble avviklet i Stryn 2. og 3. juni i 1973, og etter det gode resultatet i Oslo, ble det stilt visse forventninger til Måløy Musikklag. Korpset spilte godt og fikk mye skryt, men enkelte mente nok at skrytet gikk til hodet på en del av medlemmene.

Kanskje som et resultat av deltagelsen i konkurransen, var det god oppslutning om korpset i årene som kom. Til sammen 42 aktive musikere hadde korpset  ved inngangen til 1974. På årsfesten på Holviks Pensjonat 2. februar 1974 var det hele 5 medlemmer som fikk 25 års pokal: Jan Thorsen, Einar Blålid, Gunnstein Oppedal, Bjørn Myklebust og Helge Myklebust.
17. mai 1979 var det 51 aktive medlemmer som spilte i korpset under Folketoget.

I 1974 gikk korpset også nye veier for å tjene penger. 1. mai ble det holdt loppemarked på Torget i samarbeid med Skram Skoles Musikkorps og Lions Club. Til å begynne med gikk det litt tregt med å få inn ”lopper”, men da selve arrangementet startet var det lopper på bord over hele torget, mange gode replikker i handelen, nydelig vær og strålende stemning. Også økonomisk ble det noen kroner i kassa til de tre arrangørene: 3.458,97 til hvert av lagene.
Loppemarked ble også gjennomført i 1975.

Måløydagene ble første gang arrangert i 1976, og hvert år har Måløy Musikklag vært med på å sette sitt preg på denne folkefesten i Måløy – alltid med spilling, men også med utkledninger i hovedopptoget og ablegøyer underveis. Vi har vært romere i mer eller mindre gjennomførte kostymer, 1. klassinger og et helt korps på ski. Ja, det har også vanket premier for disse utkledningene. De siste årene har vi også fått anledning til å opptre med våre musikkshow i Torgteltet under Måløydagene, med enorm stemning og skikkelig ”trøkk”.

Måløydagene 1982

I 1979 prøvde Måløy Musikklag seg på ennå en ny type arrangement for å tjene penger. Vi arrangerte Gammeldans i Turnhallen 31. mars 1979, og stod selv for dansemusikken med Storband, Tyrolergruppe og et eget sammensatt danseorkester. I tillegg hadde en bingo. Totalt hadde laget en netto på 9.000 kr på dette arrangementet. Også 19. april 1980 og 14. mars 1981 arrangerte Måløy Musikklag Gammeldans i Turnhallen.



Sesongen 1979/80 ble ellers en sesong med mye kurs. Høsten 79 hadde en fløytekurs over 4 weekender med Michael Titt som instruktør. Våren 1980 startet det med horn-kurs i en weekend med Fred Johannesen som instruktør. Musikk-kaptein i Forsvarets Distriktsmusikkorps Vestlandet, Audun Møllerup Boge, var instruktør for et klarinettkurs over 3 weekender. Samme mann hadde instruksjon med hele korpset 3 kvelder og ble avsluttet med generalprøve og konsert i Samfunnshallen

Sesongen 1980/81 startet på en spesiell måte. 4 engelske toppinstruktører med Owen Clarke i spissen instruerte laget 18., 19 og 21. august. (Eric Forder, Alison Hawkes, Cherry Whitehouse) Det var full konsentrasjon hele tiden, og en kunne merke fremgangen fra øvelse til øvelse. Det ble som formannen Jan Otto Hoddevik hadde annonsert en ”PANG” – start på sesongen. Disse instruktørene underviste også Skram Skoles Musikkorps og Raudeberg skulemusikk denne uken.

Måløydagene 2004: Måløy Musikklag utkledd som musikanter fra 1904


Måløy Musikklag har deltatt på Sogn og Fjordane Mesterskap for korps i 1995, 1996, 1998, 2000 og i 2001. I konkurransen i Samfunnshallen i Måløy i 1998 fikk vi 1. plass med 98 poeng. De andre gangene har vi hatt hederlige resultat, uten å nå helt til topps.

Måløy Musikklag har gått andre veier enn de fleste andre korps i forsøket på å tjene penger, engasjere medlemmene og for å nå ut til publikum. Et uttrykk for at vi gjennom dette har ytt viktige bidrag til kulturlivet i Vågsøy, var det da vi i 1999 fikk til Vågsøy kommunes kulturpris.